Lillebror har fått gave i dag

I terminklubben på Snart mamma har vi hatt en gavering nå, og lillebror har fått gave i dag :D
eg er så lettrørt for tiden jeg da, at jeg satte jo i gang å stortute av å se for meg vesle gutten i denne herlige sparkebuksedress-ish saken (hva heter sånne egentlig?). Tenk så søt han skal bli!


Her er forresten gaven jeg har sendt avsted til min hemmelige venn, håper den blir godt mottatt.
(Det er en rangle oppi der også, men den tror jeg hunden har satt seg på *lol*

Ja, og sånn ellers har Guro vært hjemme fra skolen noen dager, først fordi hun tok svinevaksine på tirsdag, og så fordi hun fikk en reaksjon på den på onsdag med feber og sånn, og i går for sikerhets skyld, siden hun ikke virka helt i form på onsdag kveld da hun la seg. Og i dag også, fordi det hagler på med bekreftede tilfeller i klassen hennes og jeg vil helst at vaksinen skal virke litt før hun blir utsatt for smitte. Jeg ble vaksinert i går, og har litt trøbbel med å ligge for tiden, det er vondt å ligge på magen (pussig nok), ubehagelig å ligge på ryggen, og helt uaktuelt å ligge på vaksinearmen, så da er det bare en side igjen da, og det er ikke den beste det heller. Jaja, det går jo over om en stund.

Og til sist- 30 uker i dag, så nå nærmer det seg med stormskritt. Det er ikke så mye som mangler av utstyr og div håper jeg, jeg har vel strengt tatt fortrengt litt alt det der. Men jeg ønsker meg veldig en Moby Wrap har jeg kommet frem til, så jeg bør nok ønske meg det til jul.



Vogna er bestilt, men det tar nok noen uker til, siden jeg falt pladask for fargen på 2010-modellen, legger ved et par bilder (har jeg gjort det før her inne så se bort fra det, jeg husker jo ikkeno for tiden), sportsvogndelen er i fargen Petrol, og jeg har bestilt petrol trekk inni bagen som er i fargen Fashion brun. Tror jeg kommer til å bli fornøyd i alle fall, det har krevd endel tankevirksomhet for å komme frem til den vogna med minst ulemper. For den perfekte vogna er jo ikke laget enda.








Dette er altså bagfargen, men inni der den ser "pusete" ut blir den i fargen petrol.





Ja, og så er det jo snart jul, og i går pakket jeg inn masse julegaver, så nå begynner det å bli ganske oversiktelig tror jeg. Kalenderen til Guro er nesten ferdig også, men det mangler litt nummererte hjerter på pakkene enn så lenge, jeg må finne ut hvilke dager som er lørdag først, og pakke inn godis der.

Ha en fin novemberhelg alle som myser innom, tusen takk for hilsener i bloggen for tiden, jeg kikker innom dere også, jeg er bare så dårlig på å legge igjen spor etter meg for tiden. Litt fordi jeg ikke kalrer å sitte så lenge om gangen at jeg orker å surfe for mye, og litt fordi hjernen min har blitt omtrent like kreativ som ertestuing eller kanskje potetmos for tiden. Kommer sterkere tilbake!

*stor klem*

LIllebrors bukse er ferdig

Hurra, jeg har strikket mitt første plagg! Jeg ser bort fra noen underlige forsøk på genserstrikking på 80-tallet, som uansett aldri ble ferdigstilt av meg, og et par pannebånd og noen skjerf fra de senere år som jeg strengt tatt ikke har noe behov for å skrute så veldig av. Dette er i alle fall første gang jeg har striket et plagg jeg regner med at kommer til å være i bruk, selv om jeg ikke aner om størrelsen blir bra og det ikke akkurat er verdens jevneste strikker som har laget den.
Nå skal jeg kanskje våge meg på en jakke til også, men da må jeg ha seriøs hjelp, for jeg skjønner virkelig ikke mønsteret.... Og Raglanfelling skjøner jeg ikke bæret av, har prøvd å lese oppskriften så mange ganger nå at jeg blir helt oppgitt over meg selv, for jeg klarer liksom ikke å lese hele engang før hjernen bare flyter avsted og tenker på andre ting....

Men- her er buksa:



Nå må jeg fly til legen gitt, kom plutselig på at det kanskje var lurt med svangerskapskontroll i riktig uke for en gangs skyld.

*kremt*

Vel.. jeg skal ikke skryte av at overskuddet til nettsurfing eller blogging har vært stort i det siste, men jeg kan jo vise frem et bilde av snuppa. Tøffe jenta mi.
Og alt jeg skulle skrive har jeg glemt, men pytt. Kanskje jeg klarer å blogge litt en annen dag også.

Skolestart snart, og en mors bekymringer...

Jeg innrømmer det- jeg gruer meg noe helt fryktelig til Guro skal begynne på skolen til høsten. Det skremmer vannet av meg at hun skal ut i en brutal verden som denne: Mobbet ut av skolen og jeg er redd jeg som mor ikke har klart å gi henne den tryggheten hun trenger for å stå oppreist og takle livets motgang. Med min bakgrunn er jeg kanskje ekstra følsom når det kommer til sånne artikler som dette, jeg blir kastet tilbake til tøffe skoledager og etterdønninger jeg har jobbet meg gjennom i løpet av mitt voksne liv. Jeg leser om anti-mobbe kampanjer og at skolen i dag er så mye flinkere til å ha fokus på dette, men en liten del av hjertet mitt blør og har ikke lyst til å sende henne fra meg i det hele tatt. Tenk om min lille skatt kommer hjem fra skolen med en klump i magen som blir større og større og ikke tør si til meg hva som er galt.... Jeg vet jo selv hvordan det var, når mamma spurte meg hvordan jeg hadde hatt det på skolen svarte jeg jo alltid "som vanlig", før jeg gikk på rommet mitt og lukket døran og rømte inn i min egen verden vekk fra alt det vonde. For det var enklere enn å fortelle hva som egentlig foregikk. De første gangene jeg fortalte det hjemme og min mor tok det opp med skolen ble det bare verre, og jeg fant fort ut at det var bedre å prøve å late som om alt var bra.
Tenk om jeg blir så blind at jeg ikke klarer å se inn i hjertet hennes, og virkelig se hvordan livet hennes er på skolen. Tenk om hun en dag som voksen sitter og tenker tilbake på livet sitt og konkluderer med at ingen stilte opp for henne, ingen skjønte hvor ille ting var og livet er ikke verdt å leve mer? Tenk om hun en dag sitter med like mange mørke tanker som jeg har jobbet meg gjennom nå, og som heldigvis ble fanget opp før det gikk helt galt.
Jeg er livredd, og det hjelper ikke hvor mye jeg enn prøver å fortelle meg selv at jeg har mye større forutsetninger for å fange opp signaler og ta tak i ting enn noen rundt meg hadde, for når jeg leser historier som denne om Kai-Arne blir jeg slengt tilbake mange år og ser meg selv i skolegården i friminuttene hvor jeg prøvde å være usynlig...
På onsdag skal hun ha sin første dag på skolen hvor hun skal møte lærerne, faddere og de andre i klassen, og jeg gruer meg til det øyeblikket hvor foreldre og barn skal deles opp og gå hver sin vei... Det blir en stor dag for Guro, og jeg vil at hun bare skal ha positive følelser når hun tenker på skolen, så jeg MÅ skjule alle mine bekymringer og ikke overføre min angst til henne. Jeg vet at man stort sett kommer seg gjennom skoletiden på en ok måte, og at man blir sterk av motgang om man opplever det, og på ett eller annet tidspunkt i livet forstår man at ungdomstiden er en periode man må gjennom for å bli den man er, enten på grunn av eller på tross av opplevelser man har fått med seg på veien, og den dagen man plutselig oppdager hvor fantastisk livet kan være er det ingenting som kan ødelegge det.

Forhåpentligvis er alle mine bekymringer unødvendige, og jeg har grått noen bøtter helt uten grunn, men jeg kommer nok for alltid til å ha en liten frynsete del i hjertet mitt som blør for alle barn som ikke har det bra på skolen. Og så ber jeg til høyere makter om at vi som foreldre klarer å lære barna våre at det handler om respekt for andre og at alle er verdifulle individer hvor forskjellene gjør at verden blir et bedre sted å leve.

Miraklenes tid er ikke over....

Sånn, nå har jeg fått litt avstand til kaoset, og nå avventer jeg resten av de hysteriske anfallene og bekymringene, det er ute av mine hender og jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe at alt ordner seg.
Det var en som sa at "Gud deler ikke ut halve mirakler" en gang i tiden, og jeg kjenner på meg at det gir meg en ro i sjela. Så da får jeg bare puste med magen og se lyst på fremtiden.

Lamslått og hysterisk.....

Gud hjelpe meg, jeg bare føler på meg at dette kommer til å bli et helt komplett idiotisk og uforståelig innlegg, men det er min blogg og min hjernesuppe som tyter ut og ikke har noen som helst logisk tankerekke i dag.
Noen ganger kommer ting som lyn fra klar himmel, og da tror jeg rett og slett hjernen min kobler helt ut og prøver å late som ikkeno. Klarer ikke sortere noen ting på plass så jeg får til å forklare akkurat hvordan jeg skal takle alt akkurat nå, tror kanskje jeg foretrekker strutsemetoden.
Jeg aner ikke om jeg skal le eller gråte heller, så jeg tror kanskje omgivelsene mine kan finne på å tro jeg er gal. I dag har jeg gått rundt meg selv 10 ganger uten å skjønne hva jeg holder på med, så enten er det ikke håp om bedring eller så må jeg slutte å drikke ting som inneholder kaffe.

Jaja, jeg håper jeg får hjernen til å koble til så jeg husker at jeg skal til Strømmen for å kjøpe en bok, og knestrømper til Guro, og en tur på apoteket som jeg helt sikkert kommer til å glemme i alle fall, og så har jeg allerede glemt hva det var jeg skulle ha til meg selv... Hmm... Det var en butikk til jeg skulle i, men hvem/hva/hvorfor er visst ikke så viktig.
Gosj altså, jeg tror kanskje jeg blir avskiltet hvis jeg babler mer nå.

Ja, og sist men ikke minst- tusen, tusen takk for alle hilsener på bursdagen min, jeg har feiret den 3 dager til ende og nå er ting ommøblert på plassene sine igjen og min mann så ikke engang at jeg hadde flyttet sofaene tilbake i stuen og kjøkkenbordet ut på kjøkkenet igjen i går- og siden kjøkkenbordet veier over 60 kg og er komplett umulig å snu fra liggende til stående vinkel alene (helt til jeg kom på sånne fysikklover og regler) var jeg i overkant fornærma faktisk, så jeg har tenkt til å furte litt i dag. Men det var utrolig koselig med scrappebesøk, og jeg gleder meg til neste gang :D
Fikk jeg gjort noe? Neida. Men det er jo ikke meningen heller. Jeg kosa meg glugg, og får heller vise frem noe scrapperelatert en annen dag *hihi*

Nei, jeg må vel komme i gang med dagens gjøremål, en haug telefoner må tas og jeg må som sagt ut og shoppe litt nødvendigheter. Gruer meg litt- tipper jeg ikke er alene om å mangle ting til 17.mai. Men jo før jeg kommer meg ut av huset jo fortere blir jeg ferdig :P

Hasta!

Jentene i familien Nelvik

I dag har vi vært hos min mor og hatt en koselig førbursdagsfeiring, og da tok Sven noen bilder av oss jentene, og jeg syns det ble flere koselig men dette er jeg spesielt betatt av- se blikket til Guro og sjekk hvor "avslappet" Gaia ligger *fnis*

I morgen skal vi ommøblere, hva gjør man vel ikke for å få plass til mest mulig scrappende damer? Og da vi først ommøblerer fant jeg ut at det var på tide å invitere en del av familien som av en eller annen grunn aldri har vært her før til og med, det var jammen på tide at vi gjorde det (litt flau, men bedre sent enn aldri?) Tror det blir veldig koselig, og når man først har snudd opp ned på kjøkken og stue bør man jo rett og slett benytte sjansen til festlig lag.
Jeg har begynt å drikke litt kaffe-ish drikker, og overraskende nok syns jeg jammen det er godt. Litt lett tilvenning da, men det er kaffe i det jeg drikker, og bare det er litt sjokkerende for meg.
Så i dag startet jeg dagen med noe jeg tror er en macchiato? eller noe sånt, og jeg ble helt hyper- ryddet og vasket og fikset og ordnet og klippet hunder og badet dem og herja verre, så hvis jeg skal være så effektiv av litt kaffe skal jeg jammen starte hver dag slik *fnis*
Men det blir i alle fall en koselig uke, og jeg skal starte den med en tur på bia for å treffe Kristin og kanskje vi rekker å skravle litt også. Må passe på å kose seg innimellom, og det er jo aldri godt å vite hva man kan ha bruk for, så det kan jo hende jeg finner noe jeg må shoppe.
Ja, og kaker og matplanlegging er i boks, nå gjenstår det bare å lage ting, og så kose seg glugg resten av uka.
Ha en strålende maiuke- det er jo en koselig uke foran oss :D

Sommerfugler både her og der!

(Over: ark fra 3ndy, MM og ukjent rester, bazzill og stickles og blonde fra rotekurven.)

Åh, jeg har sommerfugler i magen, og jammen har jeg sommerfugler på kort også!
Livet smiler til meg og jeg har fått meg jobb :D
Utrolig spennende tid fremover, jeg kan knapt vente med å begynne, men litt papirarbeid gjenstår enn så lenge. Men- det blir uansett veldig spennende å begynne etterhvert :-D
Sommerfuglene er viltre både her og der, så da passet det jammen fint å få bestilling på 4 sommerfuglkort gitt. Det har blitt lite scrapping i det siste, men jeg satser på å få kosa meg masse fremover, selv om det kan finne på å bli litt slitsomt å begynne å jobbe igjen. Men det er jo drømmejobben da, så om det blir lite scrapping på kveldstid en stund blir det nok av spennende ting på jobb tenker jeg.
Og ja- for de nysgjerrige så kommer jeg til å dele hvor jeg skal jobbe så fort det blir mer offisielt altså, jeg tør bare ikke rope for høyt før jeg tror det selv ;)

Men- her er kortene jeg har laget, og så kommer det muligens en oppdatering på jobbfronten om noen dager....

Ark fra MME- bånd fra ebay og sommerfugl med bazzill og vellom fra QK og masse glitterlim.


Sommerfuglstempel fra Inkadinkado og ark fra K&Company, primablomster og glimmermist (Jazz blue og sunflower) , stickles og blonde fra Prima.




Ukjent ark, silkebånd fra Stoff&Stil og hjemmelagede pyntenåler med sommerfuglcharm.

Om forandringer på godt og vondt....

Dette er et innlegg jeg har fundert lenge på om jeg skal publisere eller ikke. Men det er veldig ofte godt å sette tankene ned på "papir" og få litt perspektiv og kanskje litt avstand til ting. Jeg tror i alle fall jeg skal prøve meg frem litt og se om det hjelper å skrive det ned, så får jeg heller se om jeg fjerner det om og hvis og når jeg evt føler jeg har bearbeidet ting ferdig.

Dette er altså betraktninger fra min vinkel, slik jeg opplever livet for tiden.
Mulig noen vil mene jeg tar feil eller at det ligger helt andre ting til grunn, men det er desverre ikke så mye jeg kan gjøre for å endre hvordan andre mennesker i min omgangskrets er. Det eneste jeg kan gjøre for meg selv er å holde avstand til de som ikke tilfører meg noe positivt, i stedenfor å dvele ved gamle tankemønstre som drar meg med i mørke daler.
Jeg har ett mål i år, og det er å jobbe med å være glad i den jeg er, og finne bekreftelse i at jeg er bra nok på egenhånd, jeg må i alle fall ikke la andre få lov til å ødelegge det jeg prøver å bygge opp. De som ikke klarer å glede seg over hva andre har fått til men føler behov for å rakke ned på mine valg er ikke lenger ønsket å ha kontakt med, og de som trekker seg unna mer og mer og som muligens ikke liker at jeg har blitt mindre må jeg vel bare anse som tapte vennskap. Jeg ber om tilgivelse for de jeg har såret eller glemt midt oppe i den tøffe perioden jeg har levd i de siste par årene, jeg har prøvd så godt jeg har klart å følge opp som vanlig, men har måttet innse at jeg desverre ikke har hatt kapasitet til mer enn jeg har fått til.
Vennskap kan deles inn i flere faser, og noen er korte og intense og andre er lange og trygge og alltid der selv om livet noen ganger er travelt og ting forandrer seg. Og noen perioder i livet har man ulike interesser eller fokus, uten at et ekte vennskap trenger å lide allikevel.
Jeg er evig takknemlig for og veldig glad i de nære venninnene jeg har både fra barndommen og som jeg har møtt underveis i livet, og spesielt de som har vært med både på veien opp og ned, i flere betydninger. Glad i dere!
Håper jeg klarer å bevare de vennskap som er viktige for meg, og at alle rundt meg forstår at selv om jeg kanskje ser anderledes ut nå enn for noen år siden er jeg faktisk akkurat den samme fremdeles. På godt og vondt. Og like forvirret som vanlig.

Jeg er her fremdeles, og håper du er det også?

Juhuuu!

Endelig tror jeg kanskje jeg er i ferd med å bli frisk igjen, var på hyggelig treff i går kveld men orka ikke pakke scrappesaker, så jeg heklet en lue i stedenfor :D Ble veldig fornøyd med meg selv må jeg si, så nå har jeg lyst til å hekle flere og kanskje de blir kulere og penere etterhvert *lol*

Men scrappesaker, jeg må leke litt med dem i dag, kjenner at kropen verker inni i dag også, men jeg har ikke hatt feber på over ett døgn og føler i alle fall at det er mulig å vurdere å ta på papir og sånt etterhvert. Utrolig slitsomt å være tappet for energi etter sykdom forresten, håper det er lenge til neste gang!

Legger ved et bilde av meg med ny lue- usminket versjon *lol*

Livets harde realiteter- sånn ser jeg ut uten sparkel, og skal jeg være ærlig gidder jeg jo aldri å sparkle heller, så dette er vel det jeg utsetter omverdenen for hver dag *knegg*